Hvor religiøse er skolens elever?

Dagens situasjon i Norge er ganske uoversiktlig. Vi lever i et flerkulturelt samfunn med stort religiøst mangfold, og ikke alle ønsker å fremstå som tilhenger av en religion.

For å undersøke hvordan elever og lærere ser på religion på Greåker videregåendeskole lagde vår klasse en spørreundersøkelse for å få svar på dette. Klassen ble inndelt i grupper på tre der hver og en gruppe tok for seg en tilfeldig klasse innenfor de ulike studieretningene. Spørsmålene inneholdt blant annet om hvilken religion elevene tilhørte, hvor troende de var, hvor ofte de deltok i religiøse sammenkomster og deres syn på andre religioner. Vår gruppe tok for seg en studiespesialiserende klasse med elever på vg3. 

Da klassen hadde samlet sammen resultatet av spørreundersøkelsen vi hadde utgitt fikk vi se tydelige forskjeller på religiøs tro og aktivitet blant ungdom i dag. Generelt på skolen var det overraskende mange elever som hadde krysset av for at de tilhørte kristendommen. Av en klasse på studiespesialisering var 24 elever kristne, 6 muslimer og 10 hadde svart ateist, agnostiker eller ingen.  Mange av de som skrev at de tilhørte kristendommen var selv ikke troende, men kom som oftest fra en religiøs familie. Det var også mange som var troende uten at flere enn deres nærmeste visste om det.

Vår undersøkelse vektlegger kjønn, troende/ ikke troende og om personen deltar på religiøse aktiviteter eller ikke. Ut i undersøkelsen som ble gjennomført på en klassen fra studiespesialiserende ble resultatet nok som forventet. Fordelingen mellom jenter og gutter var nokså jevnt fordelt. Hele 83 % av jentene og bare 67 % av guttene svarte at de tilhørte en religion. Resultatet er ganske logisk ut i fra at jenter kan være mer opptatt av følelser og overnaturlige forekomster, mens gutter er de som vil fremstå mest mulig som realister og jordnære. Flertallet av jentene på studiespesialiserende anser seg selv som kristne. Det var like mange som krysset av for å være agnostikere som ateister blant begge kjønn. Fordelingen blant ikke troende, - og troende var tilnærmet lik blant gutter og jenter.

Den største forskjellen mellom jentene og guttene var at fordelingen mellom kristendommen og islam var tilnærmet lik. Mens hos jentene var dette ganske ujevnt fordelt. Hele 18 av 24 var kristne, mens bare en så på seg selv som muslim blant klassen fra studiespesialiserende. Undersøkelsen viser at de fleste som anser seg selv som kristne praktiserer eller deltar så å si aldri på religiøse aktiviteter uavhengig om de kommer fra en religiøs familie eller ikke. De som er religiøse aktive og deltar på religiøse sammenkomster praktiserer som oftest rundt høytidene. F.eks. ved julegudstjeneste, påske eller dåp som blir sett på en viktig tradisjon. Derimot har vi muslimene som deltar ofte ukentlig og daglig på religiøse aktiviteter, der hver enkelt av dem kommer fra en religiøs familie.

Det var kun en elev som svarte at hun ikke respekterte religiøse. I undersøkelsen går vi ikke inn på hva som legges i «respekterer ikke». Et fåtall holdt seg nøytrale og svarte at de var likegyldige. Fem stykker skrev at de hadde opplevd en åndelig, religiøs eller naturvitenskaplig opplevelse knyttet til sin religion eller trosretning. Ingen av dem ville derimot utdype dette.

Diagrammene nedenfor viser til en total oversikt over fordeling av de 249 elevene som gjennomførte undersøkelsen. Der 125 av disse var kristne, 16 muslimer, 1 buddhist, 11 annet og resterende 96 elever var ikke- religiøse.