Samtale mellom Muhammed og Buddha

En vakker solskinnsdag er Muhammed ute på vandring rundt i ørkenen ved Medina. Det er sand overalt og han ser etter et sted der han kan slå seg ned å få seg noe væske. I hans dype religiøse tanker får han brått et øyekast på veien over en skikkelse han drar kjensel på…

Muhammed: OMG! Ser jeg virkelig syner? Er det virkelig deg prins Siddharta Gautama, også kalt Buddha?

Buddha: Yes, det stemmer. Hvem er så denne mannen?

Muhammed: Jeg er Muhammed, Allahs siste profet og hans sendebud. Min oppgave er å forkynne hans ord og spre budskap til alle folkeslag.

Buddha: Såpass ja! Det må da være litt av en oppgave. Hvordan fikk du denne oppgaven?

Muhammed: Det hele begynte da jeg var gammel og grå og nådd 40 års alderen. En krise i seg selv.  Da satt jeg i en hule utenfor Mekka, og brått så viste den hellige engelen Gabriel seg for meg. Han fortalte at jeg var utvalgt av Allah for å forkynne hans budskap til resten av menneskene. Det var ikke så lett etter det jeg hadde forestilt meg at det skulle bli. Flesteparten av menneskene som bodde i Mekka trodde på flere guder og undertrykte de fattige på forferdelige måter. Men jeg ga meg ikke så lett, når jeg ble fortalt at det ikke 

finnes noen annen gud enn Allah så jeg beholdt troen fra den dagen.

Buddha: Det høres ut som litt av en historie du har hatt med deg på veien! Kan ikke ha vært enkelt å gjennomføre dette helt alene. Men må si at jeg er ganske imponert.

Muhammed: Jo, takk. Til å være i den alderen jeg er i nå så har jeg klart meg bra. Når vi først snakker om alder, så må jeg bare nevne at i islam så får vi ikke lov til å avbilde verken Allah eller noe guddommelig. Så skjedde det en dag i Skandinavia at en danske tegnet en tegning av meg i den danske avis. Det skapte et veldig til opprør blant mitt folk, men jeg må jo selv bare le. Da jeg ser meg i speilet, ser jeg tusen ganger bedre ut enn det han dansken skal fremstille meg som.

Buddha: Vi buddhister har ikke noe bilde forbud i vår religion, siden vi ikke er teistiske og tror ikke på noen Gud. Vi er mer opptatt av å oppnå fred og stabilitet. Målet er å oppnå nirvana, som jeg selv har oppnådd.

Muhammed: Nirvana? Kan du forklare litt mer rundt det?

Buddha: Nirvana er en ideell tilstand av ro, harmoni, fred, stabilitet og glede. Det er ikke et sted og kan ikke beskrives. Nirvana blir sett på som en slags frelse. Målet til en buddhist er å bli oppvåknet og få en dyp innsikt i seg selv og verden. Få alle svarene man søker. Da man går inn i nirvana blir man fri fra gjenfødelse, samsara og oppnår en indre ro og fred.

Muhammed: Hvordan oppnådde du nirvana? Var det noen spesiell metode du måtte bruke?

Buddha: Med mitt sterke ønske om å få svar på alle spørsmålene jeg søkte og få en indre ro i sinnet og få bedre kunnskap forlot jeg slottet jeg bodde på prøvde først å følge askese. Etter en tid skjønte jeg at dette ikke hadde noe hensikt, så jeg da prøvde jeg ut en annen metode nemlig meditasjon. Så da søkte jeg indre ro og innsikt i meg selv ved å fokusere på meg selv og slappe helt av under et tre i lotus stilling. På denne måten kunne jeg se mine tidligere liv, og handlingene jeg hadde utført og sett sammenhengen med liv og handlinger, også kalt karma. Gode handlinger gir god karma, som fører til bedre neste liv når din ikke- sjel anatman blir gjenfødt. For eksempel dersom man er grådig og slem som menneske kan man bli født på ny som et insekt.

Muhammed: Så spennende. Sånn har vi det ikke akkurat i islam, men det er interessant å høre litt åssen ting foregår i andre religioner. I følge det engelen Gabriel fortalte meg så kommer sjelen enten til paradis som er en frodig og vakker oase, eller til fortapelsen som er en evig brennende ild etter døden. Derimot mener jeg det bare finnes to liv. Her hvor vi lever nå er bare et forskudd på det evige liv. Men jeg kan si meg enig med karma. Jeg kan se for meg at det sitter en engel på hver skulder som skriver ned hvilke gode og dårlige handlinger en person gjør gjennom livet. På dommens dag kommer da dette frem til Allah som avgjør om personen til sist blir frelst eller ikke.

Buddha: All denne snakkingen om livet, frelse og karma gjør meg så utørket som en rosin. Kunne du tenke deg å bli med bort til den hellige cafe rett rundt hjørnet her? Du ser jo også litt slaskete og utørket hvor vi står og steker i denne varmen.

Muhammed: Ja, det hadde vært godt å få i seg en avkjølende drikke.

Buddha: Vi tar to leskende drikker, to solo takk. Vær så god, kamerat. Vi burde virkelig utbringe en skål for oss begge etter alt det vi har oppnådd og klart å mestre i livet. Skål!

Muhammed: Skål for den ja!

Buddha: Tilbake til tema, så må jeg si at innsikten min stemte ganske bra overens med det Gabriel fortalte deg. Jeg kan se for meg oasen som en slags bilde for frelsen, for etter døden da jeg gikk inn i nirvana ble dette livet som en evig fred for meg. Det er som jeg lever i en frodig oase. Uten meditasjon ville jeg aldri oppnådd denne fantastiske tilstanden. Meditasjon er også viktig innenfor vår åttedelte verden.

Muhammed: Den åttedelte verden, er noe dere praktiserer for å oppnå nirvana om jeg har oppfattet det riktig?

Buddha: Det er helt riktig min venn! Du har skjønt det. En buddhist må praktisere og følge den åttedelte verden gjennom hele livet for å nå oppvåkningen.

Muhammed: Det er nesten det samme som vi har i islam det. Bare vi kaller det for de fem søylene. Her underkaster vi muslimer oss Allah gjennom trosbekjennelsen, bønnene, velferdsbidraget, fasten og til slutt men ikke minst pilegrimsreisen. Meditasjon for dere er som når vi utfører bønn til Allah vendt mot Mekka.

Buddha: Ja, man kan si det sånn. Ser ut til at religionene våre har mye mer til felles enn det først man kunne forvente. Religionene våre er ganske like samtidig veldig ulike.

Hvor religiøse er skolens elever?

Dagens situasjon i Norge er ganske uoversiktlig. Vi lever i et flerkulturelt samfunn med stort religiøst mangfold, og ikke alle ønsker å fremstå som tilhenger av en religion.

For å undersøke hvordan elever og lærere ser på religion på Greåker videregåendeskole lagde vår klasse en spørreundersøkelse for å få svar på dette. Klassen ble inndelt i grupper på tre der hver og en gruppe tok for seg en tilfeldig klasse innenfor de ulike studieretningene. Spørsmålene inneholdt blant annet om hvilken religion elevene tilhørte, hvor troende de var, hvor ofte de deltok i religiøse sammenkomster og deres syn på andre religioner. Vår gruppe tok for seg en studiespesialiserende klasse med elever på vg3. 

Da klassen hadde samlet sammen resultatet av spørreundersøkelsen vi hadde utgitt fikk vi se tydelige forskjeller på religiøs tro og aktivitet blant ungdom i dag. Generelt på skolen var det overraskende mange elever som hadde krysset av for at de tilhørte kristendommen. Av en klasse på studiespesialisering var 24 elever kristne, 6 muslimer og 10 hadde svart ateist, agnostiker eller ingen.  Mange av de som skrev at de tilhørte kristendommen var selv ikke troende, men kom som oftest fra en religiøs familie. Det var også mange som var troende uten at flere enn deres nærmeste visste om det.

Vår undersøkelse vektlegger kjønn, troende/ ikke troende og om personen deltar på religiøse aktiviteter eller ikke. Ut i undersøkelsen som ble gjennomført på en klassen fra studiespesialiserende ble resultatet nok som forventet. Fordelingen mellom jenter og gutter var nokså jevnt fordelt. Hele 83 % av jentene og bare 67 % av guttene svarte at de tilhørte en religion. Resultatet er ganske logisk ut i fra at jenter kan være mer opptatt av følelser og overnaturlige forekomster, mens gutter er de som vil fremstå mest mulig som realister og jordnære. Flertallet av jentene på studiespesialiserende anser seg selv som kristne. Det var like mange som krysset av for å være agnostikere som ateister blant begge kjønn. Fordelingen blant ikke troende, - og troende var tilnærmet lik blant gutter og jenter.

Den største forskjellen mellom jentene og guttene var at fordelingen mellom kristendommen og islam var tilnærmet lik. Mens hos jentene var dette ganske ujevnt fordelt. Hele 18 av 24 var kristne, mens bare en så på seg selv som muslim blant klassen fra studiespesialiserende. Undersøkelsen viser at de fleste som anser seg selv som kristne praktiserer eller deltar så å si aldri på religiøse aktiviteter uavhengig om de kommer fra en religiøs familie eller ikke. De som er religiøse aktive og deltar på religiøse sammenkomster praktiserer som oftest rundt høytidene. F.eks. ved julegudstjeneste, påske eller dåp som blir sett på en viktig tradisjon. Derimot har vi muslimene som deltar ofte ukentlig og daglig på religiøse aktiviteter, der hver enkelt av dem kommer fra en religiøs familie.

Det var kun en elev som svarte at hun ikke respekterte religiøse. I undersøkelsen går vi ikke inn på hva som legges i «respekterer ikke». Et fåtall holdt seg nøytrale og svarte at de var likegyldige. Fem stykker skrev at de hadde opplevd en åndelig, religiøs eller naturvitenskaplig opplevelse knyttet til sin religion eller trosretning. Ingen av dem ville derimot utdype dette.

Diagrammene nedenfor viser til en total oversikt over fordeling av de 249 elevene som gjennomførte undersøkelsen. Der 125 av disse var kristne, 16 muslimer, 1 buddhist, 11 annet og resterende 96 elever var ikke- religiøse.